Stian feiret 29-års dag under overfarten fra Azorene til Irland, så "Bakemester Harepus" gjorde et forsøk på boller. Det er ikke alltid like ille å være på havet.....

Mye bra vær over, men desverre litt lite vind til tider

Mer fint vær og enda mindre vind

Deilig å være i Irland igjen!

Goodyear og Uredd bruker landlov etter havkrysset på busstur fra Kinsail til Cork

Fiskebåtene i Kilmore ligger til kai

Tannpuss er viktig, også for langturseilere (her i form av Anders på Goodyear)!

Kanskje ikke så overaskende, men det tok litt tid før vi fikk sommlet oss til å poste et innlegg etter sist overfart fra Azorene til Irland. Men vi er for lengst trygt i havn etter en langdryg men veldig behagelig seilas. Var utrolig deilig å være ferdig med det siste lange havkrysset, nå er det kun Nordsjøen igjen. Og selv om det kan være røfft vær der så viker den ikke like fryktinngytende som da vi dro over sist gang for nesten akkurat et år siden.
Vi landet i Kinsail den 9.juni og siden det har det gått mer eller mindre slag i slag med seiling langs Irlandskysten, med korte stopp i Kilmore, Dublin og nå Belfast. Vi gleder oss veldig til å komme hjem nå :)
Akkurat nå er klokken litt for mye her i Bangor utenfor Belfast så det blir nok ikke noe langt innlegg. Muliges så får vi tid til litt oppdateringer før vi er hjemme, men vi lover ingen ting :)

Mannskapet fra Goodyear, Mañana og Uredd tar en seilerspils etter å ha krysset Atlanterhavet for andre gang.

Azorene er et veldig vakkert sted; Her med fjellet Pico i bakgrunnen.

Anders, Sølve og Martin med Pico i bagrunnen

Stian er ute å lufter den nyanlagte barten som desverre fikk en kort kariere...

Ei Ku

Fantastisk bryting av bølgene i Faial

Hei,

Nå har vi kommet oss til Europa, nærmere bestemt Faial på Azorene. Nå merker vi at det nærmer seg slutten for alvor. Begge gleder seg ganske så mye til å komme hjem! Så selv om det er veldig vakkert her så blir vi nok ikke mange dagene før vi setter over til Irland.Våre respektive "fruer" har satt deadline til første uka i Juli, så det er vel bare å innstille seg til deg :)Overfarten over "Atlanterfjorden" gikk som på skinner. Kjempe bra vind og vær med lite bølger, rett og slett en silkeseilas fra ende til annen, med bare to små dager med vinnstille. Vi satser på komme til Akerbrygge lørsdag den 5. Juli klokken 1500 og håper våre faste lesere, hvis det nå er noen, har lyst til å komme da.

Slik det ser ut nå så reiser vi til Irland i morgen og den etappen tar trolig rundt 10 dager. Når vi har kommet oss dit da er vi så godt som hjemme :)


[Her kommer en Stians skildring av hvordan det kan være på Atlanterhavet:]

En Dag på Atlanteren

Det spraker i VHF-radioen og jeg hører Anders i det fjerne som spørr om jeg er Våken. Klokken er seks om morgenen og sola har akkurat kommet opp.Autopiloten "Bjørn" har akkurat gjort unna en ny vakt og er førstestyrmann. Vi seiler over sammen med Goodyear og Mañana. Vi deler nattevaktene med Goodyear som gjør at vi får seks gode timer på øye før en skal på en totimers vakt. Jeg glipper litt med øyene og kommer meg opp av senga, stikker hode ut av luke og ser at seil står som det skal og at det er ingen skip i sikte. God tid til å lage meg litt frokost og koke meg en kopp kaffe, ved siden av båten svømmer det en tunfisk som sikkert er 30kg, den har svømt ved siden av båten nå i tre dager. Merkelig oppførsel, men utrolig fint å se på der den glir av gårde i 5 knop. En god fisker hadde vel prøvd å få taki den, men vi har ikke helt hjerte til å prøve å fiske den. Fiskestanga henger forsåvidt ute det meste av tiden, men foreløbig er det ikke annet enn tang vi har fått.
Jeg tar frem boka mi, Kakkelakkene av Jo Nesbø, denne har jeg sprat til overfarten. En god bok gjør dagene litt kortere her ute.Vi har også vært på bokraid hos Goodyear før vi dro, det er flere godbiter på lager. Nede på kjøkkenet har Sølve begynnt å romstere på kjøkkenet,det er brødbaking på gang. Ferskt brød annen hver dag, vi har klart å få tak i grovt mel, så etter bare å ha spist loff i ni månder er det en godforandring.

Det skurrer på VHF-en igjen. Klokka er tolv og det er Martin som lurer på om det ikke er tid for litt Quiz. Hver båt er utstyrt på TP-kort (Spørsmålskort fra et kunnskapspill). Vi leser av spørsmålene til hverandre og teller poengene til slutt. Koselig og sosial greie. Etter en hard Quizrunde har jeg blirr så "sliten" at jeg nesten må sove noen tider, det blir på ingen måte mangel på søvn på en sånn overfart. En annen ting mann lærer for er å bruke veldig lang tid på de få tingene som skal gjøres. Først er det planleggingsfasen, ting må tenkes nøye igjennomog så utføres i et veldig bedagelig tempo.

Klokken sytten er Anders på lufta igjem med dagens værrapport. Hvor går høytrykkene og hvor går lavtrykkene, hva blir takktikken? Seiler vi rettmot målet, går vi øst eller nord? Det blir diskutert litt båtene i mellom, og så blir det eventuellt endret kurs. Jeg går ned, roter litt i matkassa og finner et taco-kit som vi har glemt. Dagens middag er dermed i boks. Forsvarets RSP fra 1978 og taco-skjell kananbefales på det sterkeste. Klokka har blirr 1800 og det er snart leggetid for Gjerstad, det eneste som mangler er dagens musikk-quiz! Hver båtlager en liste fra MP3-spilleren som vi kringkaster ut på VHF-en, gruppe og tittel skal da finnes ut av, Mañana vinner hørfint forran Goodyear, men vi satser på seier i morgen. Solen begynner å gå ned, lanternene blir tennt, et rev settes i storseilet og båtene går sakte til ro.
Sånn går en ny dag ute på det store havet.

THE END

Uredd utenfor stranden på Salt Island, BVI

Inne i The Baths på Virgin Gorda. The Baths er en helt fantastisk Steinformasjon laget av vulkaniskaktivitvet.

Goodyear og Uredd koser seg på stranda

Saltinnskjø ved Salt Island

Hei alle sammen. Etter noe som vi har skjønt som en liten kritikk min kjære tante har jeg vel ikke noe valg en og ta meg sammen og skrive en ny oppdatering.
Livet er herlig og himmelen er blå. Da er det lett og glemme at dere der hjemme følger med, Det skal bli bot og bedring. Turen i de karibiske øyer begynner og nærme seg en brå slutt. Seiler fortiden rundt på britske jumfruøyene (BVI) Detter er en av favorittene på hele turen, Krystall klart vann hvite strender og kan se bunnen på 20 meter. Tipper sikten i vannet er på gode 50 meter. Vi har blitt en koloni norske båter her som alle prøver og gå i sammen 1 mai til Azorene.
De fleste har satelitt tlf så det blir jo en liten sikkerhet over. Skal også prøve og seile med goodyear som sidnepartner så har vi også muligheten til ta litt vakter for hverandre.
Det kan bli godt med litt ekstra søvn hvis det er litt rolige dager. Eller deler jeg og Sølve opp dagene i 4 timers intervaller. Mulig dette blir endret på men det for tiden vise.
Gleder oss veldig til og komme i gang og få de lange etappene overstått.
Er mye som jeg burde ha skrevet om de siste øyene men konsentrerer meg litt om St. Martin.
Detter er en fransk og hollansk øy og er delt i to. Øya er tax free og er derfor en veldig godt einet for og bunkre og gjøre båten klar for turen hjem. Uredd har hvert på land.
Fått litt ny maling under og ikke minst en ny autopilot. Den gamle røyk for oss, og ikke mulig og fikse her nede. Litt banning blrir det jo, men godt er det at det ryker her og ikke på vei over dammen. Den nye autopiloten har blitt døpt Bjørn etter kapteinen på Chilli. Desverre måtte vi forlates her. Bjørn blir et år til i karibien og må gå sørover før orkan sesongen. En av de tingene som er trist som langtur seiler er og dra fra alle de du har blitt kjent med. St.Martin har også en stor inder havn som har spesialisert seg på og ta i mot super yather. Dvs båter på opp mot 200 meter. Helt vilt. Privat jettene bare dundret inn på den lokale flyplassen. Uredd er i godt selskap.
Jeg måtte desverre reise hjem en tur da Morfar døde. Litt rart og komme hjem på den måten, men glad jeg fikk muliheten til og bli med i begravelsen. Etter returen fra Norge har turen da altså godt til BVI. Har foresten lyst til og benytte sjansen til alle dere drømmere der ute og fortelle om en liten svensk båt vi har møtt som heter goodwin 2. Båte er fra seksti tallet og er ikke mer en 20 fot. De er et par om bord og har seilt rund i middelhavet og nå karibien og bodd i båten i 6 år. Skal aldri si at uredd er liten igjen, men det viser jo at alt er mulig.

Dette blir nok siste oppdatering før vi kommer til Irland sa kos dere i vår sola så sees vi snart.

Nå ligger Uredd i Pointe a Pitre på Guadaloupe etter en liten uke på Les Saints, som ligger bare noen få nautiske mil fra Guadaloup. Vi reiste sammen med Goodyear fra Fort de France i Martinique etterå ha ligget der et par dager. Ingen var vel spesielt imponert over den byen. Vi kjøpte oss et agrigat for en billig penge der, men har ikke fått testet det noe særlig siden det har blåst jevnt sidenvi forlot Martinique.
Å komme til Les Saints var en stor overgang, der var det liten hvis noe fattigdom og alt var rent og pent. Vi hadde fått en liten forsmak da vi kom til Martinique, Les Saints var akkurat som å være i en rik europeisk landsby og Fort de France var som en hvilken som helst liten europeisk by. De franske øyene får tydeligvis mye penger fra Frankrike. Er litt rart når en er i Karibien, men også deilig etter mer eller mindre å bare ha vært på fattige steder siden Kanari Øyene og ha litt luksus. Som for eksempel å kunne få tak i nesten alt den en trenger av matvarer og båtutstyr. Ulempen er jo såklart at det koster vesentlig mye mer her. Her på Guadaloupe så virker det merkelig nok ut som om det er mye mer fattigdom, vi gikk igjennom det som må kalles slummen for noen dager siden. Det er noe av det, hvis ikke det, fattigste vi har sett på hele turen.

På turen opp hit fra Les Saints byttet jeg og Martin fra Goodyear båt, var morro å se hvordan deter å seile en annen båt. Selv om den er nesten identisk med vår er det gjort andre løsninger som vi kan lære av, og det er jo morro med en forandring.

Her i Pointe a Pitre har vi til nå jobbet litt på båten og bestilt en del vi må bytte i rulleforstaget. Siden det er en ventetid på 7-10 dager fra det kommer fra Frankrike så blir vi nok på denne øyen frem til det. Goodyear får besøk av kamerat og det er en stor øy som det virker som om det er en del å se og gjøre.

God Påske,
Hilsen Uredd

Bukta i Les Saints som vi hadde ankret opp. Bilde er tatt fra Fort Napolion.

Paa det samme fortet krydde det av iguanaer som ble noye innspisert!

Lille Petter Edderkopp

Iguana i fart

Vi seilet med Goodyear fra Fort de France til Les Saints

Det var en kraftig regnbue naar vi seilet forbi Dominica paa vei til Les Saints

Solve i Kapteinsstolen paa en "litt mindre" baat en Uredd, nearmere bestemt en

MAERSK-suplybaat.

Vulkanen i Surfri.

Solve og Anders (fra Goodyear) tar et bad i vannen som kommer fra vulkanen ca. 50 grader.

En Piton ved Piton (lokalt ol lokalt fjell:)

Det er ingenting aa si paa solnedgangene paa St. Lucia.

Familien Gjerstad paa tur!

Diamond Falls.

Kjaerestebilde! ;)

(Snu hode 90°:) Takk for besoket Alex, her kan du se hvor goy det var!

Linn og Siobhãn i samme sjoslag!

Tiden flyr men nå er det vel på tide med en ny oppdatering. Vi har jo vært så heldige og fått litt besøk fra Norge. Etter trinidad seilte vi rett opp til Union Island på Grenadinene. Etter noe tvilsom reaserch fra min side fant vi ut at union var et greit sted og møte jenten. (Ann Helen og Linn) Trodde det gikk en båt ned hit, men den gang ei. Eneste mulighet til union Island var via St Vincent. Det hele ende med at de fløy helt til Barbados for så og fly tilbake til St Vincent. Der hadde jeg klart og faa booket de inn på et lite 14 seters propell fly med en heller hårreisende inn flygning. Ble beskylt for ikke å være glad i dem lenger, men til mitt forsvar så kom de jo fram:). For spesielt inntresserte atlas ryttere kan dere se at det ikke akkurat er en rett linje de har fløyet. Jeg og Ann Helen tok inne på et hotel mens Linn sov i båten. Midt på natten hadde en svensk båt dregget og sklei rett inn i Uredd. Etter litt baksting fikk de båtene løs. Fikk en liten skramme i den blå lakken, men etter omstendigheten gikk det fint.

I bukten der vi lå var vi hele 9 norske båter og det ble besluttet at en durablig fest var på sin plass. Det ble leid inn en lokal kokk og vi seilte alle til en ny bukt med en stor strand. Her ble det disket opp med Hummer, fisk og kylling. Til og med live reaggy fra en lokal trubadur. Etter litt rom bestikkleser fikk Sølve låne gitaren og det ble skikkelig allsang etter hvert. Etter Union seilte vi opp til Tobago Keys en av de virkelig store perlene i Karibien. Det er 4 små øyer som er beskyttet av et rev. Her bare slappet vi av med snorkling og bading og soling. Vannet er krystal klart, og flere ganger så vi skilpadder nesten skli langs skutesiden. Under snorkling ble det oppservertbåde hai og en rokke. Vi skulle gjerne tilbrakt noen flere dager her men Alex, Mamma og Pappa kommer til St Lucia.

Etter vi hadde sjekket ut fra Grenadinene Seilte vi da oppover til Rodny Bay St Lucia. Det er her hvor ARC seilasen annkommer fra Grand Canaria. Et skikkelig møkka seilasmed kryssing, motstrøm mye vind og scrolls. Brukte 24 timer på 85 nautiske i luft linje. En vannlekasje i frontluka gjorde ogsa natta ganske våt for jente som bodde bauen. Det var en fornøyd gjeng som annkom St lucia. Lenge siden anker pilsen har smakt så godt. Etter en liten middag dro jeg og Ann Helen vider for og møte mamma og pappa.Traff de ved et liten by som heter Soufri her hadde vi leid et lite hus(lelighet). Det var anbefalt og leie en 4x4 bil hvis man skulle bo der noe som vi fort skjønte. Huset lå langt oppe i fjell siden med den mest fantastiske utsikten man kan tenke seg. Området i soufri er på UNESCOs verdensarv liste og med god grunn.
Etter spesial bestilling hadde Mamma og Pappa smuglet inn noe kilo med pinnekjøtt. Litt av et måltid for en stakkar som gikk glipp av jula hjemme. Til og med aquavite var tatt med, bare synd ikke magesekken er større. Etter tre dager dro vi opp og hentet Linn og Siobhan. De hadde lyst til og komme og se denne delen av øya. Vi dro derfor på sightsing. Det ble både vulkan, bading i mineralbad og div fosser. En riktig fin dag. Etter noen dager på stranda (sånn strand hvor man setter ut et flag så kommer en kelner servere deg coktailn), dro jeg Linn og Ann Helen og Pappa for og dykke. Pappa var med og snorklet mens vi andre dykket på korallrevene noen riktig fine dykk.
Onsdager er en av utedagene her nede og vi bestemte oss for og teste dette ut. Traff en gjeng med lokale på en av pubene og ble festende med dem hele kvelden. Med kalle navn som Trendy, og Sugar var vi i de beste hender. Veldig bra kveld til og med pappa svingte seg litt på disko gulvet.
Etter mange fine dager måtte mamma og pappa dra. Altid litt trist og si farvel men sånn er det desverre. Jeg ,Ann Helen og Linn dro opp igjen til Rodny bay. Her har vi kost oss med strandliv god mat og noen små fester. Så var det Ann Helen og Linn sin tur til og dra. Godt det er siste gangen får nå er jeg lei av tårevåte avskjeder. Neste gang er turen ferdig og da er vi ferdig med sånne kjipe avskjeder.

Etter noen små reperasjoner dro vi igjen (for Stian sin del) ned til Sofri med båten for å slappe av noen dager. Vi reiste sammen med Mañana, det ble en liten regatta hvor vi tapte stykt... Nyere båt storre seil... osv :) Etter noen dager kom Goodyear, akkurat i tide for å feire bursdagen til Solve (14 februar). Det ble en veldig bra feiring må jeg si! Noen dager etter sa vi også farvel til Siobhãn som skal reise videre til Kuba og USA for så å vende hjem til Norge. Takk for supert mannskap og en fantastisk tur!

Etter et lite stopp i Rodney Bay for å stykke opp turen har vi nå kastet anker i Fort De France i Martinique, her blir vi noen dager for vi setter kursen videre nord.

Solve takker Alex for et fortreffelig besok, var veldig koselig å få besok av deg! God bedring med badefoten din :)

Kos der med bildene.
Hilsen Uredd.

Hei hei,

Mye har skjedd siden sist innlegg og jeg har desverre ikke tid til aa lage en lang oppdatering naa.
Naa befinner vi oss paa St. Lucia, jeg har besok av min gode venn Alex og Stian har besok av familien sin og Ann Helen. Paa vei opp hit var vi innom Union Island og Tobago Keys som begge ligger i St. Vincent Grenedinene. Der hadde vi det veldig bra med fantastisk snorklig og kos. Vi var blant annet paa en grillkveld med aatte norske baater.
Vi resier opp en snartur til Martinique i morgen for aa oppleve karneval saa kommer vi ned hit igjen. Haaper paa aa gi en mer detaljert beskrivelse av den siste tiden da.
Siobhan forlater oss naa i begynnelsen av februar saa da blir det bare meg og Stian igjen. Vi skal prove aa finne mannskap til kryssingen hjemover.

Haaper alt er vel der hjemme!

Naa befinner vi oss i Trinidad, naermere bestemt Chagaruamas. Her er det et "mekka" for de som skal fikse paa baatene sine, slik som oss. To av wirene som holder masten oppe begynnte aa flise opp over Atlanterhavet, noe som forstaaelig nok kan vaere ganske kritisk. Vi har ogsaa bestemt oss for aa kjope ny paahengsmotor til gummibaaten, vi har faatt nok av roing! Det gjor ogsaa at vi kan velge litt mer trivelige ankerplasser her nede hvor vi ligger aller mest for anker. I tillegg til dette er det saaklart en masse smaating som maa fikses, en Atlanterhavskryssing gaar ikke umerket hen paa en seilbaat. Chagaruamas er en liten landsby bygget for seilere, her finner en saa og si alt det skulle vaere, enten det er utstyr eller kompetanse. Er en merkelig opplevelse aa vaere her.
Goodyear og Chilli baatene er ogsaa her, saa vi er i godt selskap.
Reisen ned hit fra Tobago gjorde vi fra torsdag til fredag, mer eller mindre kun for motor paa grunn av den skadete riggen. Vi blir her til vi har fikset alt, trolig paa lordag eller sondag.
Saa setter vi kursen opp mot Grendada aa blir der til vi skal opp til St. Lucia, der faar Stian besok av Ann Helen og jeg av Alex. Blir koselig aa faa besok!

Skal prove aa ta noen bilder her nede, men det er litt begrenset hvor mange spennende ting det er aa se faktisk. Blir kanskje bedre naar vi kommer oss oppover :)

Bilder fra Tobago:

Kanonen som peker ut mot innlopet til Pirates Bay i Charlotteville.

Aarets juletre.

"Familiene" Goodyear og Uredd sammlet rundt julebordet.

Charlotteville, stede vi oppholdt oss paa Tobago.

Lokalbefolkningen paa Tobago er utrolig avslappet og vennelige, i mine oyne et av de beste stedene vi har vaert paa.

[Stians innlegg]:

Ja mon,

Her kommer første reisebrev fra Karibien nærmere bestemt Tobago,nærmer bestemt paradis. Etter 17 dager ute på bøljan blå kunne vi endelig se land. Kryssingen over gikk veldig bra og med en liten kuling brusende i hekken hele veien skal vi ikke klage på vinden. Vi tok det rolig over og gikk mer for komforseiling en de store farts rekordene. Men 17 dager er nesten 5.5 knop i gjennomsnitt så vi ser oss veldig fornøyd med det. Seilte med Goodyear hele veien og
hadde mye godt selskap i form av T.P quiz og musikk quiz over radioen. Når ikke fiskelykken gikk vår vei havnet det jammen en liten Tunfisk over til oss også. Nesten gang håper jeg vi kan by dem på litt fisk istedenfor.

Tobago må vel sises og være et lite paradis. I tilegg et utrolig frodig lanskap (jungel) er det mennskene her nede som gjør det veldig spesielt. Alle viser en stor gjestfrihet til reisende, og man blir tatt i mot som en venn og ikke en turist. De er veldig stolte av landet sitt og spør hele tiden hvordan vi liker oss. Ikke helt ulikt et folkeslag som kommer fra Norge. På julaften og førstedag leide vi og Goodyear en lelighet i sammen. Bjørn fra Chilli var jo ogsa tenkt at skulle være med men desverre røyk motoren hans og han måtte derfor seile ned til Trinidad. Ser han vel igjen snart. På julaften hadde vi fått tak i røkt skinke og faktisk en liten
ribbe bit. Får og toppe det hele hadde goodyear importert både rødkål, tyttebær og julebrus. Ble en veldig koslig kveld. 1 juledag ble de irsk jul og Shiobhan disket opp med roasted
dinner bestående av kylling og masse grønsnsaker. Ellers koser vi oss gløgg i hjel her nede med masse eksotisk snorkling små utflukter kald øl. Det beste livet kan by på.
Har også fått dykket her nede og Siobhan har klart og få tatt advancedlappen. Liver er herlig. Ellers gikk nytt års aften som seg hør og bør, oppskyting av nød raketter, masse punsh og den på følgende hodepinen dagen etter.

Blir værende i Tobago noen dager til før vi setter snuten ned mot Trinidad. Her har vi noen små reprasjoner som må gjøres + innkjøp av ny motor til gummibåten.

Hilsen alle oss fra Uredd.

Her er noen bilder fra Atlanterhavet

Glade seilere har kommet frem.

Goodyear som vi seilet sammen med hele veien.

Stian i et seriost oyeblikk.

Det var litt sjo noen.

Noen bolgen var opp mot 5-6 meter.