Naa befinner vi oss i Trinidad, naermere bestemt Chagaruamas. Her er det et "mekka" for de som skal fikse paa baatene sine, slik som oss. To av wirene som holder masten oppe begynnte aa flise opp over Atlanterhavet, noe som forstaaelig nok kan vaere ganske kritisk. Vi har ogsaa bestemt oss for aa kjope ny paahengsmotor til gummibaaten, vi har faatt nok av roing! Det gjor ogsaa at vi kan velge litt mer trivelige ankerplasser her nede hvor vi ligger aller mest for anker. I tillegg til dette er det saaklart en masse smaating som maa fikses, en Atlanterhavskryssing gaar ikke umerket hen paa en seilbaat. Chagaruamas er en liten landsby bygget for seilere, her finner en saa og si alt det skulle vaere, enten det er utstyr eller kompetanse. Er en merkelig opplevelse aa vaere her.
Goodyear og Chilli baatene er ogsaa her, saa vi er i godt selskap.
Reisen ned hit fra Tobago gjorde vi fra torsdag til fredag, mer eller mindre kun for motor paa grunn av den skadete riggen. Vi blir her til vi har fikset alt, trolig paa lordag eller sondag.
Saa setter vi kursen opp mot Grendada aa blir der til vi skal opp til St. Lucia, der faar Stian besok av Ann Helen og jeg av Alex. Blir koselig aa faa besok!

Skal prove aa ta noen bilder her nede, men det er litt begrenset hvor mange spennende ting det er aa se faktisk. Blir kanskje bedre naar vi kommer oss oppover :)

Bilder fra Tobago:

Kanonen som peker ut mot innlopet til Pirates Bay i Charlotteville.

Aarets juletre.

"Familiene" Goodyear og Uredd sammlet rundt julebordet.

Charlotteville, stede vi oppholdt oss paa Tobago.

Lokalbefolkningen paa Tobago er utrolig avslappet og vennelige, i mine oyne et av de beste stedene vi har vaert paa.

[Stians innlegg]:

Ja mon,

Her kommer første reisebrev fra Karibien nærmere bestemt Tobago,nærmer bestemt paradis. Etter 17 dager ute på bøljan blå kunne vi endelig se land. Kryssingen over gikk veldig bra og med en liten kuling brusende i hekken hele veien skal vi ikke klage på vinden. Vi tok det rolig over og gikk mer for komforseiling en de store farts rekordene. Men 17 dager er nesten 5.5 knop i gjennomsnitt så vi ser oss veldig fornøyd med det. Seilte med Goodyear hele veien og
hadde mye godt selskap i form av T.P quiz og musikk quiz over radioen. Når ikke fiskelykken gikk vår vei havnet det jammen en liten Tunfisk over til oss også. Nesten gang håper jeg vi kan by dem på litt fisk istedenfor.

Tobago må vel sises og være et lite paradis. I tilegg et utrolig frodig lanskap (jungel) er det mennskene her nede som gjør det veldig spesielt. Alle viser en stor gjestfrihet til reisende, og man blir tatt i mot som en venn og ikke en turist. De er veldig stolte av landet sitt og spør hele tiden hvordan vi liker oss. Ikke helt ulikt et folkeslag som kommer fra Norge. På julaften og førstedag leide vi og Goodyear en lelighet i sammen. Bjørn fra Chilli var jo ogsa tenkt at skulle være med men desverre røyk motoren hans og han måtte derfor seile ned til Trinidad. Ser han vel igjen snart. På julaften hadde vi fått tak i røkt skinke og faktisk en liten
ribbe bit. Får og toppe det hele hadde goodyear importert både rødkål, tyttebær og julebrus. Ble en veldig koslig kveld. 1 juledag ble de irsk jul og Shiobhan disket opp med roasted
dinner bestående av kylling og masse grønsnsaker. Ellers koser vi oss gløgg i hjel her nede med masse eksotisk snorkling små utflukter kald øl. Det beste livet kan by på.
Har også fått dykket her nede og Siobhan har klart og få tatt advancedlappen. Liver er herlig. Ellers gikk nytt års aften som seg hør og bør, oppskyting av nød raketter, masse punsh og den på følgende hodepinen dagen etter.

Blir værende i Tobago noen dager til før vi setter snuten ned mot Trinidad. Her har vi noen små reprasjoner som må gjøres + innkjøp av ny motor til gummibåten.

Hilsen alle oss fra Uredd.

Her er noen bilder fra Atlanterhavet

Glade seilere har kommet frem.

Goodyear som vi seilet sammen med hele veien.

Stian i et seriost oyeblikk.

Det var litt sjo noen.

Noen bolgen var opp mot 5-6 meter.